Jazznytt
#272 HØST 2024
ISSN 0332-7248
Grensen 18, 0159 Oslo jazznytt.no Facebook: Jazznytt Twitter: @Jazznytt Instagram: Jazznytt
Utg iver Stiftelsen Odin
Redaktører Filip Roshauw filip@jazznytt.no Audun Vinger audun@jazznytt.no
Redaksjonsmedarbeider Karoline Ruderaas Jerve
Design Nick Alexander nick@jazznytt.no
Nyheter/jazzinorge.no Camilla Slaattun camilla@jazzforum.no
Faste bidragsytere Arild R. Andersen, Martin Bjørnersen, Endre Dalen, Lars Mørch Finborud, Eyvind Fredriksen, Ludvig Furu, Jon Hagene, Torkjell Hovland, Susanne Lohne Iversen, Karoline Ruderaas Jerve, Jacob Holm-Lupo, Kjetil Ruderaas Jerve, Johanna Holt Kleive, Kim Klev, Maria Lokna, Chris Monsen, Terje Mosnes, Stuart Nicholson, Jan Omdahl, Johannes Rød, Tore Stavlund, Erik Steinskog, Martin Miguel Almagro Tonne, Ando Woltmann, Anne Yven, Thomas Flor, Symre Taugbøl Bang, Maren Ørstavik
Foto & illustrasjon Margit Rønning Omholt, Nick Alexander, Pål Dybwik, Julie Hrnčířová, Johanne Nyborg, Richard Jeffries, Niklas Lello, Signe Fuglesteg Luksengard, Julia Marie Naglestad, Sveinung Sudbø (Original Kopi), Anne Valeur, Marthe Amanda Vannebo, Terje Visnes
Abonnementservice abonnement@jazznytt.no Priser finnes på jazznytt.no/abonnement
Annonser Sissel Bjerkeset sissel@eddapresse.no Priser finnes på jazznytt.no/annonse.
Tr ykk Eddapresse.no
Distribusjon Tidsam, P.O. Box 48, 129 21 Hägersten, Sverige +47 22 57 32 57 tidsam.se
Digital utgave Exact Editions exacteditions.com
Innhold © Jazznytt Neste nummer 7. desember 2024
Bodil Giske Foto Johanne Nyborg
Kjære leser, En sommer er over.
Heldigvis er høsten vel så mye musikken og kulturens tid. Det blir jo mørkt og godt! Perfekte forhold. Vi tillater oss selv likevel et tilbakeblikk på sommerens gleder denne utgaven av Jazznytt, i form av vårt faste festivalgalleri med glimt fra landet rundt. Noen ganger kan en visuell karamell gjenskape store kick, eller skape nye, dessuten viser vi forhåpentlig noe den betydelige bredden på scene og i sal i jazzen i dag.
Høydepunktene i år har vært legio, noen av oss har jo vært på mange av de utallige festivalene i vårt langstrakte i løpet av året. Det spørs likevel om ikke om Oslo Jazzfestival, ganske overraskende, ble sesongens store opptur. Gode konserter, ja vel, men først og fremst også en sosial suksess, og en følelse av jazzen har fått vind i seilene ute blant folk på en annen måte enn på lenge. Det hjelper så klart at det føltes som en ren jazzfestival, selv om den rommet alle slags mulige uttrykk. Ikke for det, sterke minner fra Kongsberg inkluderer Phil Mintons venstrevridde stemmebånd, Stian Carstensens skrudde snakketøy, Gard Nilssens unge publikum under Paul McCartney-coverlåten, Håvard Aufles’ bakte potet i styrtregnet etter aller siste konsert lørdagsnatta, og Carolas ekstranummer gjennom hotellromsvinduet. Også dét kan være jazzfestival på sitt beste.
Jazzfestivaler handler også om dem som oppsøker dem. Jammen er tilbake med et smell på mange av festivalene, og det er vel kun et spørsmål om tid før også jazzcampen er tilbake til gamle høyder. Dette er ikke bare et trend-spørsmål eller retro-fascinasjon, det er av pur nødvendighet. Festivalene kan ikke bare være for tilreisende som har har råd til å bruke tusenvis av kroner hver dag bare på å ha midlertidig tak over hodet. Prisnivået utestenger mye av kjernepublikummet. Det er heller ikke alle som er sosialt anlagt nok til å være med på kollektive hyttetur-festivaler av typen Motvind – så en mellomting i en norsk by hadde vært fint.
Ofte må man jo reise dit også. Vi hører ikke like mye om flyskam nå om dagen, nå er problemet tydeligvis heller dyre og få avganger. Kanskje man må finne alternative løsninger der også? Eventuelt skru klokken noe tilbake og gå for mer klassiske fremkomstmidler. En av mange gleder ved å besøke Moldejazzen de siste årene har vært daglige frokoster på bordet ved siden av kamerat Ragnar Eskelund, en fast festivalgjest i årevis. Faktisk var han til stede på den aller første festivalen i 1961, og da syklet han hele veien fra Moss til Molde. Så mye må musikken være verdt. Det var derfor ekstra berusende å motta en vakker tekst av Maria Bakken, opprinnelig ment som et julebrev til familien, med minner om to unge søstre fra Ørlandet som syklet alene til Molde-festivalen i 1966, der Charles Lloyd gjorde varig inntrykk.
Av det andre stoffet har dere sikkert gjettet av det vakre fotografiet på omslaget av vi gjør stas på ei skikkelig blåkjerring (egne ord) som har hatt stor betydning for jazzens utbredelse her til lands de siste tiårene. Vi ser på Bodil Niska fra forskjellige vinkler, inkludert i tegneserieform. Såpass fortjener en nyslått 70-åring.
Hilsen oss i Jazznytt
5
